Eksempler fra terapi

Eksemplene er laget for å gi et konkret innblikk i hva psykologisk behandling og psykoterapi kan innebære i praksis. Hvert eksempel bygger på to eller flere tidligere behandlingsløp, og refererer ikke til en bestemt person. Eksemplene er "vignetter" som kun beskriver deler av et større bilde. Hvert enkelt behandlingsløp vil alltid være unikt.

"Lise"

"Lise" oppsøker meg fordi hun ikke trives på jobben. Hun kommer stadig på etterskudd og sitter utover kveldene for å få ting ferdig i tide. Hennes nærmeste er irritert og sier hun bør slutte i jobben, og hun føler derfor hun bør gjøre det. Håpet er nå i bunn og grunn at jeg skal råde henne til det samme.

Ved nærmere kartlegging viser det seg at Lise fort overlater viktige avgjørelser til andre, og har problemer med å finne tydelige rettesnorer i seg selv. Jeg forsøker å ta tak i dette. Lise blir etter noen samtaler tydeligere ovenfor kolleger og sjefen på jobb. Hun sier nei til enkelte oppgaver og bruker mindre av arbeidstiden på å være sosial og "grei". Arbeidspresset minker og Lise får mer tid til å hente seg inn. Etter hvert søker hun seg over i annet arbeid fordi hun finner det mer interessant og det ligger nærmere hjemmet.

"Petter"

"Petter" tar kontakt med meg fordi han har fått høre han er dominerende og sint. Han vil gjerne vite hvordan han skal stoppe dette. I timene er han utålmodig og spør etter teknikker som kan hjelpe ham. Etter hvert blir han sint også på meg. Det viser seg at han kjenner mye skyld og skam over hvordan han fungerer. Både i timene og ellers blir han så desperat over dette at han forsøker å ta kontroll og få opp tempoet. Andre oppfatter ham da fort som overkjørende og tidvis aggressiv.

Petter får etter hvert mer kontakt med den underliggende usikkerheten som gjør at han handler som han gjør. Han har fått med seg mye prestasjonspress hjemmefra og dette gjør ham ekstra anspent og stresset når han ikke fungerer på topp. Han får etter hvert mer ro og gir seg tid til å tenke seg om i timene. Gradvis klarer han det samme andre steder. Jeg opplever ham som mer vennlig og mindre bastant i sin væremåte, og han forteller om positive tilbakemeldinger om dette på arbeid og fra ektefellen. Han avslutter etter ca 15 samtaler.

"Bernhard"

"Bernhard" kommer til rask time etter å ha hatt et panikkangstanfall på bussen. Han er svært skremt og fortvilet over dette. Etter tre timers utredning hvor Bernhard også får informasjon om typiske angstreaksjoner og håndtering av disse, avtaler han 5 timer hypnose for å unngå liknende situasjoner i fremtiden. I oppfølgingssamtale 3 måneder senere har han ingen angstsymptomer

"Astrid"

"Astrid" søker hjelp fordi hun føler seg nedstemt, initiativløs og ensom. I helgene låser hun seg inne mens hun går hvileløst rundt i leiligheten, surfer på chattelinjer, gråter, overspiser og spyr. I blant stiller hun seg under iskaldt vann i dusjen for å få vekk eller avlede en voldsom indre smerte hun kan kjenne. Hun ser ingen grunn til problemene og sier hun "har alt man kan ønske seg".

Når vi går gjennom Astrids bakgrunn husker hun lite fra oppveksten. Etter hvert kommer det frem at hun var mye engstelig og overlatt til seg selv. Når hun gjorde forsøk på kontakt med foreldrene, følte hun seg til bry. Og når hun først fikk alminnelig omsorg og oppmerksomhet var foreldrene raskt ute med å poengtere dette som om hun fikk noe ekstra og burde være takknemlig. Astrid følte seg da krevende og ganske forvirret. Utad var hun "flink pike", mens hun egentlig var underernært på kjærlighet, nærhet og bekreftelse. I voksenlivet strever hun fortsatt med mye av det samme, og også i timene får hun innimellom følelsen av å være både brysom og overlatt til seg selv.

Astrid fortsetter i langtidsterapi for å få mer grep om følelseslivet sitt og hvordan fortiden preger henne i dag. I en møysommelig prosess kommer hun etter hvert til å leve et mer fullverdig liv.

"Sara og Vero"

"Sara" og "Vero" oppsøker meg fordi de har stadige konflikter i samlivet. Begge har krevende jobber og hadde trengt å slappe av og hente "påfyll" hos hverandre. De har tre barn og ett av dem er kronisk sykt. Dette krever mye av dem begge. I tillegg har Saras mor angst og ringer i ett sett. Når Sara er bekymret forsøker hun å snakke med Vero, mens han typisk trenger tid for seg selv. Jo mer Sara "maser", jo mer ubehag opplever Vero og han blir enda mer lukket. Sara føler at Vero er uinteressert og ikke tar ansvar. Vero føler at Sara blåser problemer opp og snakker ham i senk.

Det viser seg at Sara er vant til å snakke om problemer fra hun vokste opp, mens Vero kommer fra en familie hvor problemer ofte ble lagt lokk på og man forsøkte å finne ut av dem på egenhånd. På så vis søker Sara (i likhet med sin mor) seg til andre (Vero) når noe er problematisk, mens Vero på sin side trekker seg vekk. Jo vanskeligere det blir, jo mer søker Sara seg til Vero mens Vero vil bort. Etter hvert har det utviklet seg til en slags maktkamp hvor begge både er frustrerte og føler seg hjelpesløse ovenfor den andres væremåte. På toppen av det hele har det gått ut over sexlivet fordi Sara ikke vil ha sex når Vero ikke vil snakke og Vero ikke vil snakke når Sara ikke vil ha sex.

Når Sara og Vero forstår mer av hverandres reaksjoner og følelsesliv, får de øket toleranse for hverandres egenheter og kan ta mer hensyn. Begge forstår mer av samspillet dem i mellom og bakgrunnen for dette.

Særlig Sara har hatt mye stolthet i at hun og Vero skal ta seg av de syke i familien, men klarer etter hvert å ta i mot mer avlastning og setter dessuten mer grenser for sin mor. Når paret ikke er så utslitt, påvirker dette naturligvis samlivet positivt.

For fremtiden lager vi en slags "rammeavtale" for samtaler Vero og Sara i mellom, hvor problemer kan tas opp, med en begynnelse og slutt for samtalen på liknende måte som i terapitimene. Vi legger også en plan for hvordan Vero og Sara kan finne mer tilbake til den kjærligheten som en gang førte dem sammen.