Psykologspesialist
Peder Erlend Anda
Om meg
-
Cand. psychol
-
Spes. klinisk psykologi NPF
-
Spes. psykoterapi IP - IFPS
-
Veileder
Jeg er utdannet ved Lunds Universitet i Sverige og begynte å arbeide som psykolog i 2001. I 2007 ble jeg spesialist i klinisk psykologi, dvs. utredning og behandling av psykiske problemer og lidelser. Etter den tid har jeg spesialisert meg ytterligere i relasjonelt orientert/intensiv psykoterapi fra 2007-2013. Jeg anvender også i blant hypnose som del av et behandlingsopplegg.
​​Jeg følger helsemyndighetenes og Norsk Psykologforenings retningslinjer for god behandling. Det innebærer blant annet at jeg følger Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis samt Etiske prinsipper for nordiske psykologer. I tillegg har jeg autorisasjon som helsepersonell. Det betyr at jeg er underlagt Helsetilsynets forordninger og kontroll. Når jeg ikke driver behandlingsarbeid veileder jeg andre psykologer i deres utdanning til psykologspesialister. I blant underviser jeg.
Mange av de som går til meg har ikke regelrette psykiske lidelser, men snarere et ønske om å forstå seg selv og sine relasjoner bedre, bearbeide vonde erfaringer m.m. Mange kommer også i forbindelse med vanskelige livsvalg, personlige kriser og/eller store utfordringer i arbeid, familie og annet. Enkelte har krevende jobber hvor de trenger en utenforstående å snakke med (coaching).​
Ettersom det er flere likhetstrekk enn forskjeller mellom mennesker i allmennhet, vil fokus i samtalene ofte være ganske likartet uavhengig av f eks eventuell diagnose. I praksis betyr det at de som kommer til meg gjerne tar opp sine ulike tanker og følelser, hvordan deres relasjoner ser ut, den personlige historien, egne reaksjonsmønstre, fantasiliv mv. Jeg forsøker da å være en god lytter, gi følelsesmessig forståelse og komme med innspill som kan gi nye perspektiver. Målet vil gjerne være at vi sammen finner nye veier til endring og et rikere liv.

"Det er aldri bare vår eksistens eller tankene alene vi oppfatter. Snarere ser jeg meg selv mest som en enhet av emosjoner; av glede, håp, anelser, anger, vurdering av alternativer, beslutninger - alt dette er mine subjektive reaksjoner på omgivelsene mens jeg er aktiv i min natur. Min enhet, lik Descartes "jeg er" [Cogito, ergo sum], er den prosessen hvor jeg i dette virvar av materiale skaper et sammenhengende mønster av følelser".
(A. North Whitehead, 1961, fritt oversatt)
Om psykologfaget
Psykologfaget er sammensatt, og nærmere halvparten av alle psykologer i Norge arbeider i andre virksomheter enn helsesektoren. Dette kan f eks gjelde bedrifter, skole, forsvaret, familie- og barnevern, arbeidsrådgivning, rekruttering, sakkyndighet, forskning og undervisning.
Det kreves 6-7 års universitetsstudier for å bli psykolog. Omtrent 40 % av psykologene i Norge er videreutdannet til psykologspesialister, enten i klinisk psykologi eller organisasjonspsykologi. Spesialistutdanningen tar minimum 5 år med variert praksis under veiledning, en rekke kurs samt at man gjør et vitenskapelig arbeid.
Om klinisk psykologi
Psykologisk utredning og behandling er det samme som klinisk psykologi, og begrepene brukes ofte om hverandre. Det fins ulike kliniske fordypninger, f eks barn og ungdom, nevropsykologi og rusbehandling.
​
I den kliniske psykologien tar psykologen i bruk ulike deler av sin kunnskap og erfaring i behandlingsøyemed. Dette kan f eks være kunnskap om læreprosesser, emosjonelle forhold, familie- og gruppedynamikk, personlighets-, arbeids- og nevropsykologi, kommunikasjon og samspill, veiledning og samarbeid med andre fagpersoner. I tillegg står naturligvis kunnskap om psykiske problemer og lidelser, terapimetoder og utredning sentralt.
Hva innebærer psykologisk testing?
Psykologisk testing utføres for å utrede og forstå mer av menneskers personlighet, evt lærevansker, egnethet for ulike arbeidsoppgaver, psykisk sykdom, hjerneskader mv. Testingen skal sammen med annen informasjon om personen lede til et mål, f eks en ansettelse, riktig diagnose eller tilpasset undervisning. Det er aldri slik at man kan uttale seg om en person på grunnlag av testresultater alene, og psykologen må sammenholde resultatene med annen kunnskap og informasjon.